Dag 2 Tyrkia

Frokost på hotellet ble det ikke noe av, men derimot en stor frokost hjemme hos vennene våre i Denizli. Det er bare 2 km mellom hotellet og deres leilighet. Bordet bugnet av mat og slik frokost har de normalt lørdag og søndag når de har tid til å stelle i stand frokost. Resten av uka blir det noe enklere sa de:-)

Her er vi ute og går tur langs strandpromenaden i Izmir. Noen av bildene er egentlig fra forrige dagen, men det gjør ingenting.

Fra strandpromenaden i Izmir.

Butikkene er litt annerledes her enn hjemme og det er mye spennende å velge i.

Vi var hjemme hos foreldra til Cagdas for å spise middag og hadde en trivelig stund der på kvelden.

I Denizli er det en stor park som ligger rett ved universitet og vi brukte noen timer i den parken.

Lille Tuana (4 1/2mnd) var med ut på kvelden da vi spiste Pidet på en lokal restaurant i nabolaget.

Dag 1 i Tyrkia

Det ble ingen aprilsnarr at vi kom oss til Tyrkia og nå skal vi nyte noen fine dager her. Dagen ble ganske hektisk og vi startet tidlig fra pendlerleiligheten min i Oslo. Kona hadde kommet inn dagen før og alt var pakket og klart da tok flybussen 4:53 til Gardermoen og late dager sydover. Nå var det nok mange som ville ut å reise denne morgenen for flybussen ble helt full på veien oppover etterhvert som stoppestedene for forbi.
Mellomlanding i München gikk greit, men det var mye turbulens på turen til Tyskland. Muskelfestene til vingene fikk kjørt seg bra på veien og det var mye humpete vei. Skulle nesten tro man kjørte på norsk riksvei:-)
Turen til Izmir fløt avgårde og det var flott flyvær hele veien. Deilig å se sola også og den er jo alltid der over skyene. Etter å ha landet i Izmir kunne vi kjenne varmen ute. 23 grader og sol på 1. april går ann. Nesten en spøk i seg selv etter nedbørsvinteren vi har hatt hjemme.
Nå begynte den virkelige hektiske delen av dagen. Vi ble hentet av venner, Birsen og Cagdas som kom fra Denizli og det bar rett ut på rundtur i Izmir. Denne byen har vi landet i flere ganger før, men aldri besøkt. Den er stor!
Etter en hyggelig rundtur i byen med Birsen som guide, hun er født og oppvokst her, gikk turen rett til Aydin og kveldens middag som skulle inntas hos foreldra til Cagdas. Det ble et minneverdig måltid med ekte tyrkisk mat i et hyggelig hjem. Selv om restaurantmat er topp her nede så er det noe eget med hjemmelagde varianten.
Sen middag og deretter to timers kjøring til Denizli medførte at vi ankom hotellet rundt halv ett på natta og da var senga god.
God natt!