Efesus

Ronny står nede i det store amfiet og beundrer byggverket. Det er stort og det var ca. 25000 mennesker som fikk plass her.
De holder på med kontinuerlig oppbygging og restaurering og selv i den intense heten som var denne dagen stod det folk og lempet sten opp i kurven som kranen siden løftet opp til den delen de restaurerte nå.

Toalettene var litt anderledes enn de private enseterene vi har i dag. Det var nok mer naturlig med dobesøk den gangen enn i dag. Her var det mange seter i rekke og rad. Ronny prøvesitter, men manglet en avis for å få den rette følelsen:-)

Hovedgaten ledet opp mot porten hvor jeg står og gjennom den fikk kun borgere av byen komme inn. Gaten ble brukt til handel, men inn i indre by bak meg var det ikke alle som slapp inn.

I den indre byen hadde de sitt eget amfi, men jeg vet ikke hvor mange som fikk plass her.

De hadde et eget forhold til søyler og stolper i gamle dager og man ser rester av dem overalt. Dyktige håndverkere var det nok ikke mangel på den gangen.

Stenhuggere hadde de også, men de bør vel heller kalles billedhuggere. Ikke noe å si på kvaliteten på dette arbeidet.

Hver gang jeg besøker Efesus ender jeg alltid opp med å ta bilder av biblioteket. Det er mektig.
Denne gangen tok jeg også et 360-graders panorama av innsiden og det kan du se her.

Når jeg rusler rundt her inne får jeg alltid noen bilder i hodet at masse togakledde mennesker som rusler omkring. Lyder, lukter og alt slikt er det faktisk lett å forestille seg. Hadde vært moro om en kunne ha sett hvordan det virkelig var der den gangen, men tidsmaskinen er jo enda ikke oppfunnet.

Fjerning av mennesker

Normalt pleier jeg ikke å fjerne mennesker fra bilder, men i dette tilfellet prøvde jeg en funksjon i programmet som lager HDR-bilder. Det beste er selvfølgelig å ha stativ og ta mange bilder slik at folka rekker å flytte en del på seg. I dette tilfellet håndholdt jeg kameraet og tok bare 5 bilder. Noen mennesker forsvant totalt, andre ser like fine ut og noen er i ferd med å gå i oppløsning. Jeg må teste denne funksjonen mer siden, men dette var bare et lite forsøk på å se hvordan det ble.
Bildet er av biblioteket i Efesus og plassen foran.

I en hage

På vei til Milli Park passerer vi et hus og en hage, blant mange andre, men for noen år siden var vi sammen med tyrkiske venner og de ville vise oss noe. De svingte opp foran huset og gikk ned i hagen. Der ble de ønsket hjertlig velkommen av husets folk. De var gamle naboer i Aydin. Nå hadde de flyttet hit og åpnet en liten kafé i hagen. Den gangen var det bare et lite skilt ut mot veien som vi som turister totalt ville ha oversett. Her ble det disket opp med mat og dette var ingen hurtigmat, bare hjemmelagde saker som Gözleme og Ayran, ved siden av typisk tyrkisk frokost. Siden har vi alltid dratt innom her.

Stine nyter tyrkiske tomater som smaker som tomatoer skal i motsetning til en del fabrikktomater uten smak som ser pene ut i våre handledisker.

3 slike “buer” har de rigget til i hagen og her ligger man omtrent til bords. Maten og roen man får her fører nesten søvntilstander mot slutten av måltidet. Bare å komme seg på bena etter et måltid her krever disiplin og jernvilje.

Her er Stine i prat med husets frue. Henne traff vi også i april da vi var en tur i Aydin. Mens vi satt hos venner og spiste middag på kvelden kom hun innom og gjensynsgleden var som alltid stor. Vi lovte selvfølgelig at vi skulle komme innom, noe vi altså gjorde denne søndagen. Stine og Rebekka fikk med seg en rose hver fra bedet foran huset.

Milli Park

Søndag var det tur til Milli Park og Köfteköy som stod på programmet. Milli har ingenting med militæret å gjøre selvom det er militært område der også, det betyr nemlig nasjonal på tyrkisk og er derfor en Nasjonalpark. Vannet er krystallklart og strendene er alle sammen steinstrender bortsett fra én. Rett ut for stranda kan man se Samos og det er ikke lange avstanden over dit. Stine og jeg nyter deilig ramsalt havvann som dere kan se på bildet.

Rebekka flyter i vann som holder 26 grader.

Stine har alltid hatt et stort hjerte, men så stort har hun nok ikke tror jeg:-) Stenen var flott og den er nå i Norge. Det er ikke ofte man opplever å bade i vann med denne temperaturen og vi var ikke mye på land. Vannet var fullt av fisk og kråkeboller, her skulle man ha dykket.

Pamukkale

“Slottet av bomull” kan dette oversettes med og det ser ut som et fjell med bomull når du ser det i det fjerne. Bildet her er tatt nedenfra hvor det også er en del å se på. Det ligger et lite tettsted ved foten av Pamukkale og her ropes det ut tilbud til alle som kommer forbi. Det er et merkelig inntrykk man får når man står her nede og ser opp på en fjellside med bomull.

Lille Tuana måtte også teste vannet og det falt i smak. Det er en liten utløper helt nede i byen og her bygger “bomullen” seg opp akkurat som oppe i fjellsiden.

Daniel, Rebekka og Birsen kjøler av bena i den stekende varmen. Det var godt over 40 grader denne dagen og ikke et vindpust. Slikt kjenner man på kroppen.

Etter å ha tittet nede kjørte vi bilen opp til inngangen på oversiden og bega oss innover mot utsikten. Når man kommer frem på kanten ser man blant annet dette.

Her er Stine og jeg i Pamukkale. Ikke ofte jeg er med på bildet, men det hender jo. Det begynte å gå mot kveld og temperaturen sank også litt.

I en sen kveldsol er det ganske flott her. Det hvite er litt mindre kritthvit og ikke så slitsomt for øynene heller. Solbriller er nødvendig her oppe.

Til slutt kom kvelden og det var på tide å komme seg ned i Denizli igjen. Dette var det siste inntrykket fra stedet i år.
Neste år blir det ny tur igjen.

Lunsj i Denizli

Vel fremme i Denizli møtte vi vennene våre ved Hotell Akkan. Denizli har ca. 400.000 innbyggere og er på størrelse med Oslo. Nå har jeg vært der noen ganger og vet sånn omtrent hvor jeg skal kjøre, men lett er det ikke. Hotellet vi har pleid å bo på samt stedet hvor våre venner bor går det greit å finne frem til. Etter å ha utvekslet hilsninger, klemmer og alt det vanlige bar det avgårde til lunsj. Det ble et flott måltid. Stedet som Cagdas hadde valgt for oss var nyoppusset og fremstod som meget bra. Maten var utsøkt.

På vei til Pamukkale

Kaffestopp langs veien

Vi hadde leid bil for tre dager og lørdag, søndag og mandag var satt av til rundreise i området.

Lørdag skulle turen gå til Denizli og det kjente Pamukkale. Det tok litt tid før vi kom avgårde for leiebilen var ikke ferdig, men til slutt kom den til hotellet og vi la i vei. Rett etter Aydin fikk vi lyst på noe å drikke samt en hvilepause i kjøringa. Vi stoppet ved en bensinstasjon hvor det også som vanlig var en liten kafe. Vi slo oss ned og stedets hjelpemann stilte villig opp på bildet.

Da vi fikk våre drikkevarer dro han frem vannslangen, bøtte med såpe og ga seg i kast med leiebilen. Dette er vanlig her nede og vi har opplevd det hver gang vi stopper på slike steder. Flere kjøpesentra har også gratis vaskeservice for sine kunder. Når du kommer ut på plassen er bilen nyvasket og fin.

Bilen vaskes

Det var stekende hett ute og han hadde lagt et håndkle over hodet, men vaske skulle han for oss.

Bilen ble grundig skrubbet og alle vinduene ble skrapt rene med gumminal. Grundig arbeid skulle det være.

Bilen vi leide var en Fiat Dublo og den typen har vi benyttet her nede før. Den brukes også som taxi overalt og fungerer utmerket, Stor plass og fin oversikt. En artig ting med vår var måten fukten fra luftavkjøleren ble fraktet ut av bilen. Det skal sitte en liten gummislange på den slika t det drypper ned under bilen, men her var den borte. I stedet hadde de tatt en stor vannflaske og skjært toppen av den. Den hadde de da plassert rett foran bena på passasjersiden slik at det skulle dryppe ned i den. det gikk en stund før vi skjønte hva den flaska var til, men når den rant over var det bare å tømme den, sette den på plass før man kjørte videre. Utrolig hvor mye vann den trakk ut, men bilen holdt seg kald og grei i den stekende varmen.

Slapp dag ved poolen

Daniel sover under parasollen

Daniel er trøtt etter reisa hit ned og har lagt seg rett ut under parasollen.

Lek i poolen

Det ble mange timer i svømmebassenget denne dagen. Nye kalde nordmenn trenger oppvarming og det får man fort her nede.

Barbering

Det er litt luksus å få barberen rett til hotellet. Salongen ligger ikke langt unna, men Cem ringte og ba de komme til hotellet. Det var den samme barberen jeg hadde sist gang og han kjente meg igjen faktisk. Ikke værst.

Man blir glatt i huden etter en slik omgang med kniven og den påfølgende hodemassasjen  er heller ikke dum.
Etter dette dro Ronny og jeg til byen og tok Hamam, tyrkisk bad er herlig. Etter oppvarming i dampbad knas man og skrubbes, såpes inn og får kalde avrivninger. Følelsen når man går ut døra er deilig, Hele kroppen virker fornyet.

Deilig ved poolen

Været har vært utrolig bra i dag også. Vi ble ved hotellet i formiddag for dattera vår og forloveden skulle komme nedover sammen barnebarnet vårt.

Her ligger Stine rett ut og nyter sola.

Brunfargen kommer jevnt og trutt.

Onsdagsmarkedet

På vei opp til markedet fant jeg denne i en sidegate. Flott eksemplar.

Stine har greid seg uten handel så langt i dag. Mye som frister på markedet og tilbudene er ikke få. Inne i de trange gatene blir det ganske varmt og det må være slitsomt å være selger her. Parasollene og seila som er trukket over gatene beskytter mot sola, men siden det nesten ikke er noe trekk her så blir det trykkende varmt. Det går med litt vann på en slik vandring.