Finsk kafe

Langt nord i Finland, etter å ha passert Ivalo er det en liten kafe langs veien. Jeg har aldri stoppet der tidligere, men i dag tro jeg på bremsen, blinket og svingte inn på plassen. Det var stille i lokalet og bare en dame satt foran disken og snakket med hun som jobbet der. Da jeg kom inn hilste de begge to og en lang remse med finske ord fløt imot meg. Syngende og flott låt det, men hjernen kunne ikke knytte noen forståelse til denne merkelig artikulasjonen som et fremmed språk innebærer. Først prøvde jeg svensk, men det hjalp ikke og da var engelsk som stod igjen. De smilte og nikket og kontakt var opprettet. Jeg fikk meg en kopp kaffe og igjen var det greit med noen euro i lomma.
Statuen av en kone på sparkstøtting som står utenfor kafeen er stor og den er bra laget ser det ut som.

Julenissen

Julenissen bor i…..
Ja det er nok ikke alle som er enige i det, men en av nissene har kontor i Finland like nord for Rovaniemi der polarsirkelen krysser landet. Hver gang jeg kjører forbi her så kjører jeg ikke forbi, men stopper.

Postkontor må nissen ha og her kan man sende brev til hele verden og få det stemplet med Santas poststempel. Jeg falt ikke for fristelsen denne gangen heller.

Her står det grått på hvitt hvor man er. Benet på personen i bildet tilhører en japaner som hadde forvillet seg helt opp hit i nord. Han var ikke alene, men i selskap med en hel gjeng. Da de så meg med kamera på skuldra var det full ståhei og ord som mr. og sir fløy gjennom lufta blandet med japanske gloser som var helt gresk for meg og de stormet mot meg med kameraer og lurte på om jeg kunne ta bilder av dem. Selvfølgelig gjorde jeg det og på stripa som markerer polarsirkelen ble det oppstilt mange japanere med henda i været akkurat som i Chorus Line. Bare synd at jeg glemte å ta bilde med eget kamera.

Nå kan jeg trøste meg med at det finnes mange bilder i japanske kameraer som jeg har tatt:-)
Som vanlig gikk jeg innom knivbutikken til knivsmeden Martiini og kjøpte noen nye kjøkkenkniver. Jeg lurer på om de er en fjern slekting av Martini, men er ikke helt sikker på det.
Jeg har tidligere kjøpt noen kniver her og kvaliteten er utrolig bra.

Morgen i Valhall

Morgen i Valhall, hotellet i Kalix bærer dette fine navnet.
Klokken var rett over 08:00 da jeg sjekket ut fra hotellet og satt meg i bilen for å kjøre nordover mot Kirkenes via Finland.
Været så ut til å bli bra, men det var bare en liten avledningsmanøver. Skyene skled sammen over meg og etter noen mil hadde de gøy med å late vannet rett ned på bilen og veien rundt meg. Turen gjennom Finland ble ganske bløt, men det er allikevel en viss sjarm å kjøre gjennom et landskap med trær og sjøer. Faktisk ser det nesten ut som om det er like mange trær som innsjøer:-) Jeg er ikek helt sikker, men tror jeg har kjørt denne veien 12 ganger nå. Stedene langs veien begynner å bli kjent.
Finland bruker euro som betaling og det slo meg plutselig under turen i dag. Jeg var tørst og hadde tenkt å stoppe for å kjøpe litt mat og drikke, men tenkte at det var så lite å benytte kort for det og de eneste utenlandske pengene jeg hadde i lommeboka var norske kroner, tyrkise lira og euro. Euro, plutselig slo det meg at Finland bruker jo euro og ikke mark lenger. Av og til surrer hodet langsomt rundt. Jeg stoppet på første og beste sted og fikk noe å drikke. Euroen i lommeboka som jeg brukte i Tyrkia i sommer fungerte like bra her oppe i nordre deler av Finland. Deilig med penger som kan benyttes overalt.

Lunsj i flotte omgivelser

Omtrent midt på dagen i dag kom jeg til dette vannet langs ruta mi. Slike plasser er det mange av og det er nesten bare å plukke rastplasser som perler på et kjede. Akkurat hva stedet heter aner jeg ikke, men det var ikke så langt unna Lycksele i Nord-Sverige.Begge bildene er fra samme sted. Da jeg stanset her var det helt stille, bare en og annen bil passerte på veien bak meg og ellers var det ikke en lyd utenom lyder som naturen vanligvis har. Her kunne jeg ha sittet lenge, men mila lå foran og det var bare å rulle videre.

Omtrent midt på dagen i dag kom jeg til dette vannet langs ruta mi. Slike plasser er det mange av og det er nesten bare å plukke rastplasser som perler på et kjede. Akkurat hva stedet heter aner jeg ikke, men det var ikke så langt unna Lycksele i Nord-Sverige.
Begge bildene er fra samme sted. Da jeg stanset her var det helt stille, bare en og annen bil passerte på veien bak meg og ellers var det ikke en lyd utenom lyder som naturen vanligvis har. Her kunne jeg ha sittet lenge, men mila lå foran og det var bare å rulle videre.

Morgendagens kjøretur

Nå er jeg vel fremme i Kalix og i mrogen lørdag gjenstår siste tur frem til Kirkenes. Siden jeg kommer dit lørdag kveld får jeg en dag til å slappe av før jobben begynner mandag morgen med kurs oppe på den videregående skolen.

Fredag 8 oktober 2010

Det er fredag igjen, en spesiell sådan i dag. Fredsprisen gikk til en kinesisk “kriminell” person. Kina har vel et lite problem med å bli trodd på når de deler ut betegnelsen kriminell til personer de ikke liker. Fiktive forbrytelser er lette å produsere for de land som ønsker det. Man behøver ikke å bo i en totalitær stat for at det skal fabrikeres saker og ting.
Min fredag har vært lite preget av konflikter og tull. Jeg har sklidd gjennom svensk villmark og hørt på lydbøker. Nå er jeg vel fremme i Valhall og det stedet har jeg besøkt flere ganger. Mjød har de ikke her og jeg har enda ikke sett noen vikinger så det er nok en fjern avdeling av den virkelig Valhall om det nå eksisterer:-)

Vel ute av Østersund i dag tidlig var det tett tåke, noe som faktisk lå i flere timer utover dagen, men jeg fikk se dette jordet som lå badet i et trolsk morgenlys fra en sol som ikke brøt skikkelig igjennom. Jeg måtte bare stoppe og få med noen bilder.

Alle disse bildene er tatt på samme jorde rett nord for Østersund.

Morgendagens kjøretur

Fredag skal benyttes til å kjøre fra Østersund til Kalix. Det er en grei strekning på litt under 70 mil. Ved å starte tidlig, rundt 08:00 så blir det ikke så veldig sen fredagskveld før jeg er fremme der.

Sverige på vei til Norge

Som vanlig kjører jeg gjennom Sverige og Finland for å komme til Norge. Veiene er bedre, mye bedre og det er ikke alle disse 50, 60 og 70-sonene. Ved å holde jevn fart sparer man mange timer på en slik avstand.
I dag gikk turen fra Halden litt over 06:00 til morgenen og ved pen kjøring stoppet jeg foran hotellet i Østersund litt over 17:00.
På vei oppover langs vei 45 stopper jeg alltid ved Sandsjön og tar en kopp kaffe. Området blir kalt for Finnmarken og har selvfølgelig ingenting med Finnmark å gjøre. Navnet har området (Gävleborgs län) fått på grunn av alle finnene som kom hit. De fleste kom fra Savolax på slutten av 1500 tallet og starten på 1600 tallet.

Her er utsikt til andre siden av Sandsjön.

Såpekoking

Stine har stadig nye prosjekter på gang og såpekoking har hun gjort før, men ikke helt fra bunnen av som nå. Tidligere har hun kjøpt såpebase og bearbeidet den videre, men nå blander hun lut og vann. Varmer opp olje og blander dette sammen og rører til det er ferdig, noe som tar tid.

Denne blandingen blir så stående i 2 til 6 uker før den er ferdig. Når den er ferdig bestemmes lett ved hjelp av tunga. Hvis det ikke “biter” på tungespissen når man berører såpa så er den ferdig og kan behandles videre. Den smeltes om og tilsettes duftoljer o.l. På de to øverste bildene heller hun ferdig behandlet såpe opp i former slik at de blir til ferdige stykker når de tørker.

Her er et eksempel på en råsåpe av lut, vann og olivenolje.

Lavendelsåpe klar til bruk.

Vinterdekk

I går skiftet jeg til vinterdekk – piggfrie sådane, for jeg skal reise til Finnmark i natt og være der i tre uker. Stor var overraskelsen da jeg i dag tidlig kjørte opp til jobben og oppdaget en kraftig ukjent lyd. Dekkene som hadde sittet bak var blitt plassert foran og det viste seg at slitasjen var ujevn på innsiden av dekka. Dette medførte en kraftig dekkstøy og jeg kjørte innom Dekkpartner hjemme i Halden i dag. Det var bare å bytte dekk og nå ruller bilen “uten” dekkstøy igjen.
Nå hadde dekkene allerede gått nesten 50000 km så det var litt slitasje på dem og det føles tryggere å legge i vei med nye dekk.