Daniel og T-trøya

Daniel har hatt en kreativ helg hjemme og laget flere møsntre på T-trøyer. Her tok bare en sprayboks og lagde et mønster på frihånd.

Filmet med iPhone 4.

Daniel med eget trykk

Barnebarnet lager egen design på skjortene sine. Her skal det nå sprayes på maling.

Foto med iPhone

Jeg har endelig anskaffet iPhone 4 og det er en stor forbedring fra nr. 3.
Her tok jeg bilde av kona under et besøk på IKEA her om dagen. Jeg har også eksperimentert litt med film på den også og ble meget forbauset over kvaliteten. Bildet under er ikke helt skarpt, men det er tatt uten annet lys enn det som var i rommet. Skal bli moro å teste det mer.

Pamukkale

Mange kjenner til Pamukkale og har vært der også, men det er ikke sikkert at så mange har kjørt opp i fjellene bak området. Det gjorde vi denne gangen og fikk en utsikt som var meget bra.

Her står Stine ved stupet ned mot Pamukkale. Det var dypt med der, men utsikten her oppe var fantastisk.

Her er vi begge to.

På vei ned fikk jeg se dette motivet og det måtte bli med hjem.

Camlik Park

I Denizli rett ved universitetet ligger Camlik Park og der har vi vært flere ganger. Stedet er et flott sted for picnic.
Her er vi på vei inn i parken og Stine bærer lille Tuana.

Mor og datter ved kaninburet.

Kaninene elsker gulrøtter og Tuana synes det er gøy å være her å mate dem.

Jeg måtte også prøve dette. Kaninene flokket seg rundt gulrota og de spiste til det var tomt.

I parken er det også noen strutser og denne tittet ganske overlegent ned på meg. Utrolig hvor høye de blir når de løfter litt på halsen sin.

Ser nesten ut som om den smiler litt hånlig til meg.

Köfte

Tyrkisk kjøkken regnes som det tredje beste i verden og det er sikkert ikke feil i det hele tatt. Maten og smaken er meget bra. I Saraköy ligger det en liten restaurant rett inntil markedet som Birsen og Cagdas kjente til fra flere tidligere besøk.

Vi ruslet inn og ble møtt ev en utrolig betjening. Smil og latter satt løst og tyrkiske gloser smalt som geværskudd i veggene. Det var få ord jeg kjente igjen, men det var tydelig at vi var velkomne. Fire små bord med en ovn i midten som skulle holde varmen i lokalet blir liksom ikke helt den samme opplevelsen som på en standard restaurant, men dette er jo kosen vi er på jakt etter her nede. Matrettene dukket opp og salater, stekt løk, tomater, chilli og köfte kom på bordet sammen med store skåler med tyrkisk youghurt. Enda et herremåltid av ypperste klasse.

Stine og jeg nyter måltidet og Cagdas fikk også oss med på brikka i kameraet.

Lille Tuana er bare 14 måneder, men vant til “uteliv”. På restaurantene opplevde vi at betjening og gjester tok seg av unger for at foreldra skulle få spise i “fred”. Slik var det her også. Tuana er snill og rolig og ble sittende hos en som underholdt henne mens vi spiste. For en service!

Etter maten kom søtsakene på bordet. Dette er veldig forskjellig fra norske mattradisjoner, men du verden hvor godt det smaker etter å ha tygget på rød tørket og stekt chilli sammen med nydelig mat.

Birsen, Cagdas og Tuana. Våre venner fra Denizli.

Etter måltidet ble vi med ut i hagen og det var innehaveren selv som tok bildet. Dette stedet er ikke i bruk nå under vinteren og til sommeren vil jeg tilbake hit for å nyte et måltid her igjen.
Før vi dro hjem fra Tyrkia dro vi enda en tur til dette stedet for å nyte maten og den kvelden ble like suksessfull.

Saraköy

Vi tok en tur ut til markedet i Saraköy. Markeder er det overalt i Tyrkia og tilbudet av frukt og grønt er ikke i nærheten av hva vi er vant til her hjemme.

Store mengder kastanjer så vi flere steder og vi tok med en del hjem.

Traktor med henger var det mange av. Her frakter man varene og menneskene som skal være med til markedet.

Tyrkere er glade i å bli tatt bilde av. Jeg spør alltid før jeg tar et bilde, men veldig ofte roper de etter meg om å ta bilde av dem når de ser kameraet som henger på skuldra. Disse to ropte etter meg og fikk med dette skuddet at to som holdt til ved denne boden.

Saraköy-markedet trekker mye folk og det var et stort område av sentrum som ble benyttet til dette.

Denizli

Det ble noen turer inn i sentrum og jeg synes det er gøy å rundt bare for å titte. Butikker interesser meg lite. Her er noen bilder av stor moské som ligger i sentrum av Denizli.

Moské i Denizli sentrum

Etter å ha spasert rundt en del og tatt mange bilder var det på tide å slå seg ned ved et bord for deretter å bestille noe å drikke. I mitt tilfelle er Cay det beste. (Tjai = te) Den tyrkiske teen smaker gost og jeg nyter dette glasset med nydelig te. Sola skinner og det er over 10 grader. Tyrkisk vinter på sitt beste antar jeg:-)

Søtsaker

Å gå inn i en slik tyrkisk butikk er ikke sunt. Det lukter godt og det smaker helt himmelsk:-))

Vi fikk mange smaksprøver, men greide å bestemme oss for det vi skulle ha.

Skjeve fotgjengere

Kun for de som går på skjeve:-)