Kastanjer og gulrotjiuce

Tuana er veldig glad i å lage gulrotjuice, men må ha litt hjelp av pappa enda. Hun har lært seg å stappe gulrøttene ned i maskinen og fryder seg over lyden av knuste gulrøtter. Smaken av fersk gulrotjuice er herlig.

Kastanjer er en delikatesse. På markedet hadde vi kjøpt en del av dem og da kvelden kom var det på tide å grille disse.

Her er Stine og Tuana på kjøkkenet mens vi skal brenne noen kastanjer.

Bildet lyver litt, det var ikke så mye jeg gjorde, men noen kastanjer snudde jeg også:-) Birsen hadde forberedt det meste og snittet rundt kastanjene slik at de åpnet lett i varmen.

Ferdig ristede kastanjer. Dette sammen med gulrotjuice ble en perfekt kombinasjon på kvelden. Noe annet enn pizza og øl:-)

Lunsj

Cagdas, Stine og jeg hadde lunsj i det fri før vi dro utover mot Karahisar hvor Birsen jobber som lærer. Mandarinene kan ikke bli friskere enn dette. Vi kjøpe de på det lokale markedet sammen med brød. Dette er en lunsj man vil huske lenge. Ikke noe overdådig måltid, men du verden hvor godt det smakte.

Karahisar

Noen mil utenfor Denizli ligger skolen som Birsen jobber på. Fredag ved tretiden var vi der ute og da stilte alle elevene opp for ukeavslutningen. De sang den tyrkiske nasjonalsangen. Det var litt av en stemning å stå der å høre elevene synge sitt lands nasjonalsang. Harmonien var ikke den beste og reneste, men gjør vel det. Dette er noe man ikke kan oppleve i Norge.

Elever i Karahisar

 

Birsen og Stine med noen elever

Middag i Denizli

Vi var ute med vennene våre og spiste middag i går kveld. Vi har vært på denne restauranten før. Hazallah heter den og service og mat er på topp. Her er diverse bilder fra maten vi fikk.

Ikke ofte Stine og jeg er avbildet samtidig:-)

Spesielle tyrkiske kjøttboller.

Nydelig salatrett.

Hovedretten min.

Bussturen

Vi benyttet Pamukkale Turizm for å komme oss fra Antalya til Denizli. Turen tar 5 timer og komforten er meget bra. Underveis stopper bussen en halv time for at vi kan få strekke på bena, benytte toalett og røke. Ellers er bussen innom mange steder for å sette av folk og ta på nye passasjerer. Underveis blir det servert kaffe, brus og te, samt noe å bite i. Ikke dårlig service på en buss. Bussene er av topp standard og det er også trådløst nett ombord.
Vi har ved flere anledninger benyttet oss av Pamukkale-bussene og de er helt topp. Du kan kjøpe billett på internett om du skulle ønske, eller ved en av de mange kontorene de har rundt i forskjellige byer. Plassbestilling er det selvfølgelig også. De har henteservice ved kontorene, da selve busstasjonen ofte ligger et stykke utenfor sentrum. Det er også mulig å kjøpte billett på stasjonen. Er ikke bussen full er det bare å bli med  og får da sitte på en av de setene som er ledige i bussen. Systemet fungerer utmerket og rutetidene har ikke rare avviket. Etter denne 5-timersturen hadde sjåføren kjørt inn nesten 15 minutter i forhold til ruta, da det var lite trafikk. Sjåføren skal også ha ros for pen og rolig kjøring.

 

Noen jeg traff i Antalya

Dette var en musiker med driv over seg. Bare synd at han spilte på en annen bølgelengde enn det jeg var i stand til å oppfatte.

The Todd-band fikk det til å svinge i vintersola i Antalya. Her var det også musikk av den noe vage sorten og min bølgelengde var nok ikke helt tuna til dette.

Han her derimot hverken spilte eller var vag, det var en ekte Antalyer, hvis man kan kalle dem det? Han snakket ikke et ord engelsk, men var veldig blid og pratet tyrkisk selvfølgelig. Jeg holdt opp kameraet og lurte på om jeg fikk ta et bilde (resim) og han nikket og smilte. Mann med tyrkisk te, såkalt cay. Fredfullt satt han der på formiddagen og nøt vintersola.

Vedkommende stod stiv og strunk og ville ikke komme med en eneste mime. Her var ordren klar, vokt denne plassen! Jeg tittet rundt for å finne et skilt med en forklaring til slik oppstilling, men måtte gå videre med uforrettet sak.

Her er det mange på engang. Dette er en statue til minne om Tyrkias store landsfader Atatürk og hva han gjorde for landet sitt.

Antalya

Antalya, helt ned mot Middelhavet ligger du, men generer deg ikke for en ekstra støyt med nedbør.
Det spruter i stereo her, fra hver side av hotellet hører jeg plaskinga fra tusenvis av dråper som plasker ned.
Heldigvis har jeg ferie og derfor spiller været ingen rolle. Jeg skal kose meg stort.

Slik begynte første kvelden av ferien, men da vi stod opp neste morgen var himmelen blå og sola skinte som den skulle. Ingen hadde slått den over på vintermodus nei. Meteorologene meldte torden, nedbør og kaldt, heldigvis tok de som vanlig grundig feil. Her var det sol, vindstille og ikke antydning til en eneste liten nyttårsrakett som kunne buldre litt i bakgrunnen.

Marinaen i gamlebyen

Til Tyrkia.

Vi hadde litt ferie igjen og greide å få til en felles uke i starten på nyåret. Her sitter Stine og nyter sin siste norske kaffekopp på noen dager. Heretter blir det tyrkisk kaffe.
Rygge forlot vi i pent vær og sol, men det var kaldt og med en del snø på bakken.

Søndags morgen

Det hoper seg opp på stuebordet nå. Litt klær og utstyr for ferien i Tyrkia som begynner i morgen. Hva skal man ta med og hva skal bli igjen hjemme? Kofferten blir også igjen hjemme, bare ryggsekker denne gangen. Ferien denne gangen blir ingen typisk badeferie under varmere himmelstrøk, men en liten walkabout i Tyrkia. Været er ikke det beste der for tiden, men vi har med litt varme klær og godt fottøy så det skal nok gå bra. Regntøy er også med i oppakkningen. Temperaturen er ca. 15 der for tiden og det er en god del varmere enn her i Norge. Morgendagens værmelding for Antalya er ikke helt god, men det får stå til. 3 regndråper viser den tyrkiske værmeldingen, godt vi har store ponchoer med oss:-)

Antalya

De to første nettene skal vi bo på Dogan hotell i Antalya. Det ligger helt nede ved havna, ganske midt i sentrum. Hotellet skal visst ha en bra standard hørte jeg for det var ikke helt billig. Egentlig hadde vi tenkt å bo på små pensjonater mens vi “rusler” rundt i landet.

Mitt “store” problem er hva jeg skal dra på av fotoutstyr. Det blir et Canon 7D-hus med et par linser, men hvilke. Alltid tenker jeg at den og den linsa er topp og drasser med meg bare for å finne ut at jeg nesten ikke brukte den allikevel. Det blir en kraftig vidvinkel og en liten tele tror jeg. Det lille GoPro HD-kameraet skal med, det tar ikke plass og veier heller ikke noe. Det er nå man også skulle ha hatt et lite gorillastativ, noe jeg ikke har.

Ladere er lagt frem så da skulle ikke kameraet gå tom for strøm på turen. Det andre problemet er hva jeg skal ta med av data. Jeg har tatt frem en eldre MBP som jeg har som reserve og det blir nok den som slår følge. iPad hadde vært fantastisk, men laster jeg bilder opp til den i raw-format kommer de ikke ut i det formatet etterpå. Jeg kjøpte til og med et program i går som skulle fikse det, men rawformatet taklet den ikke. iPaden viser bildene helt suverent på skjermen, men jeg har behov for å overføre de til bildebasen min når jeg kommer hjem igjen. Derfor blir det nok en MBP og en kortleser som får slå følge til Tyrkia denne gangen.

2010 in review

The stats helper monkeys at WordPress.com mulled over how this blog did in 2010, and here’s a high level summary of its overall blog health:

The Blog-Health-o-Meter™ reads Wow.

Crunchy numbers

A Boeing 747-400 passenger jet can hold 416 passengers. This blog was viewed about 9,400 times in 2010. That’s about 23 full 747s.

 

In 2010, there were 436 new posts, growing the total archive of this blog to 2380 posts.

The busiest day of the year was June 20th with 219 views. The most popular post that day was Taxiskilt til besvær.

Where did they come from?

The top referring sites in 2010 were facebook.com, strandos.net, vg.no, bloggurat.net, and blogcatalog.com.

Some visitors came searching, mostly for svelerøre, saltø, fotosider, steniplater, and kreta i april.

Attractions in 2010

These are the posts and pages that got the most views in 2010.

1

Taxiskilt til besvær June 2010
9 comments

2

Hva skjedde den dagen du ble født? January 2009

3

Kreta January 2008
2 comments

4

Lydbøker January 2008

5

Kosterøyene i helga. July 2009