Motivet er det samme, men datoen er ny. Dette er morgenens utsikt fra rommet mitt og nå skal jeg straks sjekke ut og reise videre. I dag går turen over i Troms fylke og reisen gjennom Finnmark er slutt for i år. Nå ser det ut til å bli besøk her nord på vårparten igjen og det er alltid hyggelig å komme opp hit. Å kjøre Finnmark rundt i november er ikke å anbefale. Det er delvis mørketid og når snøen ikke har lagt seg er det ikke gode kjøreforhold heller. Perioden blir en slik hvilestilling uten karakter mellom bastante årstider man normalt opplever her oppe. Over nyttår når det normalt ligger snø blir det en helt annen opplevelse. Finnmark er et fylke man bør besøke.
Morgenens frokost ble ganske artig. Ved et nabobord sitter tre mennekser og prater sammen, men den ene damen fører ordet veldig det meste av tiden. Hun snakker om jobben og navngir personer og alt er ikke like fordelaktig av det som blir sagt. Jeg skjønner meg virkelig ikke på folk ute slik. Regner de med at de er alene eller at ingen forstår språket deres? Jeg slutter aldri å forundre meg over det.
