Jeg er veldig glad i sorthvitbilder. I mange år da jeg var yngre var det kun TRI-X som gjaldt, men senere i livet ble det fargebilder og dias som rådet grunnen. Da den digitale fotoalderen satt i gang for fullt med RAW-filer etter 2005 begynte jeg igjen å stadig se på hvordan bildene ble uten farger. Veldig ofte endte bildene opp med å gli gråe og Photoshop gjorde mange bra saker med sitt program slik at man kunne få dette bedre til.
Teknikken har blitt enormt mye bedre, men da jeg fant programmet Silver Efex Pro II ble jeg helt hekta, og nå lager jeg stadig nye utgaver av de gamle RAW-bildene mine.
