Tilbake i Oslo

Påska er over for denne gangen og det er full rulle fra i morgen tidlig. Dagen ender opp med en flytur til Stabanger hvor jeg skal bo ute på VIste fjordhotell på Randaberg. Der har jeg aldri vært før.

Kvelden er nesten her og jeg har pakekt ferdig for to dager på reise,

Hotell i Stavanger

Årsmøtet til NBF ble holdt i Stavanger Forum og det er bygget i tilknytning til dette hotellet. IMI-kirken i Stavanger er også i bygget og eier en del av det. Her samarbeides det om bruk av lokaler og det virket som et meget bra sted å ha konferanser.

Stine ved Miletos

Vi sitter stadig og drømmer tilbake til Tyrkia. Vi har jo ikke vært der siden desember:-) Fordelen for oss frem til nå har vært Norwegian og Rygge flystasjon. Fra nyåret stoppet deres billige turer turer til Tyrkia og det blir straks vanskeligere å komme seg dit ned for en billig penge. Nå trenger vi lenger planlegging og må regne litt mer på kostnadene. Vi håper virkelig at Norwegian kommer tilbake til Rygge. Det hadde vært topp.

På bildet er Stine avbildet ved en hellensk teater, utendørs auditorium som heter Miletos. Stedet ligger ikke så langt syd for Efesus og det er jo der vi holder til i Tyrkia. Dette var vårt første besøk hit og det blir ikke det siste.

Camlik Park

En del av disse bildene har jeg sikkert benyttet før i bloggen min, men det spiller ingen rolle. En god ting kan benyttes om igjen. Camlik Park ligger rett ved der våre venner bor i Denizli og vi går alltid tur dit når vi er i byen. Det er en fredelig plass og parken ligger også mot universitetsområdet i Denizli. I helgen er det stor utfart dit og parken er full av familier som griller og har picnic. Cam bety furu og det er mange furuer i denne parken. Rett bortenfor parken ligger ogsp et stor kjøpesenter som bære navnet Camlik center.

Bildet er tatt en søndag formiddag da vi skulle dit for å spise kahvalti, frokost (egentlig skal det ikke være prikk over i-en)

Morgentåka lå fortsatt i parken.

Stine i Tyrkia

Her er Stine i full konsentrasjon i butikken. Det er en del slike butikker her nede og det er mye som kan kjøpes til litt andre priser enn det vi er vant til hjemme.

Wifi hos Norwegian

Slik kunne jeg også følgen på viktige data under flyturen over til Bergen. 

 

Didim

Vi har hørt mye om Didim, men aldri vært der så i morgen skal vi ta en tur dit. Vi har bestilt leiebil og skal bruke dagen i morgen til en rundtur på steder vi ikke har besøkt i dette distriktet tidligere.

Bussen til Denizli

Nå sitter vi på bussen til Denizli og har allerede fått sandwich og kaffe. Sola skinner og det er 13 grader ute. Det som er uventet er hvor mye dis det er i lufta.

Bussen har trådløst nett og jeg kan sitte her med iPad og skrive reisebrev. For hele turen fra Izmir til Denizli, som tar ca. 3,5 time betaler vi 22 TRY pr. person. En TRY er ca. 4 NOK så det er ikke dyre biletter. Underveis er det servering to ganger som ogås er inkludert i prisen. Ikke dårlig.

Agora

Historisk sted i Izmir

Rett bortenfor hotellet vårt lå Agora, et meget gammelt og historisk kjent sted. Utgravninger holder fortsatt på og de aner ikke hvor mye som enda finnes bakken utover i byen. 

Her er Stine midt inne mellom rester fra gammel storhet. Vi liker veldig godt å besøke slike steder når vi er på ferie. 

Ny morgen i Alta

Motivet er det samme, men datoen er ny. Dette er morgenens utsikt fra rommet mitt og nå skal jeg straks sjekke ut og reise videre. I dag går turen over i Troms fylke og reisen gjennom Finnmark er slutt for i år. Nå ser det ut til å bli besøk her nord på vårparten igjen og det er alltid hyggelig å komme opp hit. Å kjøre Finnmark rundt i november er ikke å anbefale. Det er delvis mørketid og når snøen ikke har lagt seg er det ikke gode kjøreforhold heller. Perioden blir en slik hvilestilling uten karakter mellom bastante årstider man normalt opplever her oppe. Over nyttår når det normalt ligger snø blir det en helt annen opplevelse. Finnmark er et fylke man bør besøke.

Morgenens frokost ble ganske artig. Ved et nabobord sitter tre mennekser og prater sammen, men den ene damen fører ordet veldig det meste av tiden. Hun snakker om jobben og navngir personer og alt er ikke like fordelaktig av det som blir sagt. Jeg skjønner meg virkelig ikke på folk ute slik. Regner de med at de er alene eller at ingen forstår språket deres? Jeg slutter aldri å forundre meg over det.