Turen med Hurtigruten ble en opplevelse som mange ikke hadde trodd på forhånd. Været var ok og styggværet lå bak oss i løypa selvom det blåste så kraftig at det nesten ikke var mulig å gå ut på dekk. Bare det å åpne døra på vindsiden var en anstrengelse som krevde stor tyngde. I slike tilfeller får man lære hva vind egentlig kan være. Vind er tøff materie å behandle, ikke rart den kan brukes til å lage strøm med:-)
På veien oppover tittet sola stadig frem og enkelte ganger da jeg hadde tid til å stikke i fra var det bare å gå på dekk med kamera og håpe på at det var noe å ta bilder av. Bildet er et slik knips som ble tatt i all hast da jeg tittet ut og fikk se sola gylle på øya der fremme foran båten.
Betjeningen ombord var kjempetrivelig og den ene fotalte en del artige historier fra turene nordpå. Særlig var enkelte amerikanere ille til å klage på mye rart, men toppen ble nok nådd da de hadde klagd til ham om at midnattsola bare var juks. Det var jo den samme som om dagen!! Det skulle da være en egen midnattsol?
Ja, enkelte har nok ikke fulgt med og kanskje heller ikke forstått at kloden faktisk er rund.

Hurtigruten sklir avgårde gjennom ulendt terreng, men det er ikke mye vi merker til det ombord. Her er det omtrent som å gå på stuegulvet hjemme. At det blåser merker man i det man vil ut på dekk. På vindsiden er det nesten umulig å åpne døra pga vindpresset.

Utrolig på hvilke steder man bygger fyr.

Senere i dag kommer vi til Bodø før turen går videre nordover. Selv skal jeg av i Tromsø.

Clarion Collection Bakeriet ligger rett ved Olavskvartalet og er et hyggelig hotell. De serverer gratis kveldsmat og det synes jeg er viktig når man velger hotell. De har også egen parkering i kjelleren til hotellet.
Normalt skal jeg på grunn av avtalen med kjeden ha oppgradering til et større rom når det finnes noe ledig, men den infoen hadde falt ut og jeg fikk et enkeltrom. De tilbød meg å bytte rom da de oppdaget dette, men jeg synes rommet var så trivelig så jeg holder ut et par netter her uten problem.
Navnet har det fått fordi det virkelig var et bakeri i bygningen for et par århundre siden.

Når jeg skal være borte i 14 dager blir det litt skift som skal med. Enkelte hotellrom har strykejern og -brett og da er det bare å benytte anledningn, slik som på Bakeriet.
Jeg strøk tre skjorter og har selvfølgelig bare resten igjen:-) De får jeg ta en annen gang. Må ikke skjemme bort meg selv ved å kunne stryke fler enn tre hver gang.

Turen over fjellet gikk bra og jeg kom vel frem til Bakeriet i Trondheim. Etter å ha sjekket inn tok jeg med kameraet og ruslet en liten tur ut på byen. Solnedgangen over byen var flott og sola gyllet i skyene.

Skyer er ofte veldig flotte og i kveld var de særdeles flotte over Trondheim by.

Klokken var bare litt over 07:00 da jeg forlot kontoret til morgenen i dag og satt kursen nordover. Regnet var en trofast følgesvenn de første mila og gikk etterhvert over i noe mere håndfast – sludd!
Årstiden vi nå har entret svikter ikke sitt rykte og veiene ble etterhvert ganske glatte og sleipe. Over Dovre var det glatt, men trolig var det npk bare jeg og et par biler til som oppdaget det. Trailere og biler kom bakfra i stor hastighet og dro forbi og da lå jeg allerede på fartsgrensa. De slang litt hit og dit, men pytt, de holdt seg på veien og forsvant i snødisen foran. Godt å bli kvitt dem.

Plutselig og uten noe forvarsel så jeg denne skapningen i veien. Heldigvis lå kameraet klart på setet ved siden av meg og jeg fikk sakket farten helt ned og tok et par bilder gjennom ruta. En møkket frontrute er ikke beste utgangspunkt for et bilde, men jeg fikk foreviget elgen som stod og slikket på veibanen.

I det jeg nærmet meg elgen tittet den opp og luntet inn i skogen igjen.

Man merker veldig godt at klokka er stilt tilbake til vanlig tid. Kveldene har blitt mørkere og følelsen av mørketid kryper inn på en. Nå blir det jo aldri slik som i nord og godt er det. Jeg synes de nordligste delene av landet er flotte, men mørketiden er ikke noe for meg som er oppvokst sørpå med lys rundt meg omtrent hele året. Jeg besøker ofte de nordligste landsdelene og midtvinters når store deler av områdene er mørke så kjenner jeg at kroppen er konstant trøtt.
Nå er det kveld i Oslo og mørket har sevet innover byen. Jeg tok med kameraet ut en liten tur og dette ble resultatet.
Bildet er tatt med Canon 7D og 50mm f1.4.

Katter er ok dyr. Jeg liker dem og hjemme har vi sto stk. De er sikkert til bryderi for småfugler og små krypdyr og nylig var det folk som ville sperre alle katter i Norge inne fordi de ødela for småfuglene. Tukling med naturen har aldri ført til noe godt og kattens innstinkter er det nok ikke lett å endre på.
I dag greide Rampus, vår stor hannkatt å komme inn med en mus i kjeften som han slapp levende på stuegulvet. Musa benyttet anledningen til å pile under et skap i stua og Rampus var plutselig uten mus. Det likte han ikke. Jalten var i gang.
Etterhvert gikk katta trøtt og glemte hele musa.
Senere i kveld så jeg musa pile over gulvet og da var det bare å hente musefella – Rampus heter den:-)
Katta lå og sov inne på det ene rommet og jeg ruslet inn og hentet den. Her er det mus sa jeg og pekte inn i stua, akkurat som om den skulle forstå det.
Jeg satt den ned på gulvet og den gikk rolig over i stabilt sideleie og lukket øya. Ja ja tenkte jeg, din late katt og satt meg i godstolen. Noen sekunder senere var showet i gang og den “døde” katta hadde plutselig full firehjulstrekk med nyslipte pigger. Jakten var kort, men kaotisk. Stua trenger en liten rydding etter kappløpet, men det var moro å følge med på. Rampus trakk det korteste strået og slo bokstavelig talt kloa i musa i det den skulle inn under et mytt skap. Med musa sprellende i kjeften for den mot utgangsdøra som jeg strasks åpnet og ut i mørket bar det. Jeg tror ikke den musa vil oppleve soloppgangen i morgen, men man vet jo aldri. Et par timere senere kom Rampus inn, stolt som en hannkatt etter en vellykket jakt. og det stemte. Det vanket en liten godbit i skåla og nå ligger den katta rett ut igjen og ser helt død ut.

I dag har jeg pakket bilen og nå er den klar for turen nordover. Først blir det noen dager med Hurtigruten og seiler med den til Tromsø. Derfra skal jeg kjøre Troms og Nordland nedover igjen. I Nordland skal jeg besøke en del kunder og etter 14 dager skal jeg være tilbake på kontoret igjen.

Så er det på nytt et døgn med 25 timer. Litt uvant og våkne etter den innebygda klokka og se at klokka på nattbordet ikke er mer enn 05:00 i stedet for 06:00, men man vender seg nok fort til det.
Kona er på nattevakt og har en ekstra time hun også og jeg får vel sette på en kjele kaffe til hun kommer hjem.
Nå er det bare en uke igjen til jeg skal med Hurtigruten nordover langs kysten til Tromsø. Skal bli moro å være med flere dager og ikke bare korte turer som jeg opplevd til nå. Det er mye som skal planlegges før brukermøtet for folkebibliotekene, men det meste begynner å komme på plass.