Tilbake i Izmir

Så er ringen sluttet for denne gangen. Vi startet i Izmir forrige tirsdag og her reist litt rundt her nede. I dag kom vi tilbake hit og ble med møtt med stormende jubel fra skyene som hadde lagt seg over byen. Vannet fosser ned.

Vi har hatt noen flotte dager i et land vi liker bedre og bedre. Det er så mange småting å glede seg over, det er ikke de store opplevelsene som nødvendigvis gir god ferie. Her har vi møtt mennesker av mange slag og erfaringen har vært topp over det hele, men det har muligens noe med å gjøre hvordan man møter andre mennesker?

Izmir

Vårt første møte med Izmir var fantastisk og da vi kom tilbake hit i dag ble vi møtt på samme måte. Sist uke var vi her to dager og tittel litt rundt før vi satt oss på bussen til Denizli for å møte venner der. En bussreise i Tyrkia med Pamukkales busser er en trivelig opplevelse. Bussene går på klokka, sjelden med forsinkelser de åra vi har benyttet dette selskapet her nede. Her er det topp busspark, Neoplan teknobusser med meget god komfort.

Denizli

Vel fremme i Denizli ble vi møtt som vanlig på Otogar som det heter her nede og vi bodde på vårt vanlige sted, Akkan Hotell borte ved universitetet, ikke så langt fra Camlik park for de som er kjent. Byen Denizli sier kanskje de fleste ikke stort, men Pamukkale har mange hørt om. Det ligger rett utenfor byen.

Laodikea

Vi har besøkt Pamukkale flere ganger og på denne turen hadde vi bestemt oss for å besøke Laodikea som ligger på veien ut til Pamukkale. Om sommeren er det nesten umulig å være der pga varmen, men nå var det ca. 20 grader i sola og det var helt perfekt. Disse gamle ruinene er kanskje for mange ikke interessante i det hele tatt, men vi synes der er moro å se hvordan de bygget i gamle dager. Historie blir bedre jo eldre man blir. Etter besøket i Laodikea dro vi til Sarayköy for å gå på markedet samt spise Köfte på en liten lokal restaurant der. Restauranten har kun en rett på menyen og det er Köfte. Smaker aldeles utrolig.

Kusadasi

Weekende ble tilbrakt i Denizli og mandags morgen tok vi bussen til Kusadasi, vår faste by. Her møtte vi skikkelig dårlig vær og det holdt seg de dagene vi var der. En av dagene hadde vi leiebil og da hadde bestemt oss for å se Miletos og Priene som ligger syd for Söke. Det regnet da vi kjørte om morgenen, men vi hadde flaks og det klarnet opp slik at Miletos kunne oppleves i greit vær. Da vi ankom Priene bestemte vi oss for p ta det stedet på neste tur. Å se på historiske steder i øs regnvær er ikke like morsomt. Siste natta i Kusadasi regnet det, tordnet og lynte slik at det ikek ble mye søvn. Da vi kom ut fra hotellet om morgenen så vi også at det hadde regnet mye. Eiendommen rett nede i gata sto under vann og det rant inn i huset. Vannstanden stod et stykke opp på døra.

Nå er det kveld og vi er tilbake på Antik Han i Izmir. Det har regnet eller rettere sagt, fosset ned i hele dag.Inne i hotellet her er det en åpen plass hvor man kan sitte og slappe av, men vi begynte å bli redd for nivået på vannet der tidligere i kveld. det steg faretruende, men nå har det roet seg ned så jeg. Stine og jeg gikk ut en liten tur og selv om vi var kledd i godt regntøy ble vi bløte. Vi fikk oss et bedre måltid på et lite sted nede i gata og på veien hjem kjøpte vi to store Nar. Det koster 1TL pr. kg for granatepler (Nar) her og de to vi fikk veide en kilo.

På tv er det tyrkisk musikk, kona hekler, jeg skriver og snart blir det å sprette det ene eplet og kose seg med mengder av Nar-frø:-)

God kveld!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s