På vei hjem

Tog kan være greit, men bringer også med seg mange støykilder. Fra Oslo til Moss satt en dame i setet bak meg og pratet høyt i telefonen. Saken dreide seg om en medarbeider som tydligvis hadde fått en kreftdiagnose og som trengte noe permisjon til et eller annet. Fremdriften i samtalen var meget liten og jeg skjønner ikke at det er mulig å gnage på de samme setningene hele veien. Til slutt snudde jeg meg og tittet på henne og muligens tok hun hintet for  5 min. senere la hun på. 

Håper ikke dette er person med ledende stilling noe sted. Skremmende at man prate høyt om slike ting i en kupė stappfull av reisende. 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s